Sommeråpning 2018

I sommer har vi åpent 0800 – 1400. Dette gjelder egentrening. De som ha avtale med terapeut kommer til avtalt tid. Vi tar forbehold om at instituttet kan bli stengt enkelte dager.

God sommer!

Kom i form!

Har du behov for å bedre formen din, og trenger noen som pusher deg?

Meld deg på test og trening her på Trondheim Fysikalske Institutt.

 

Treningen:

Effektiv utholdenhetstrening.

Treningen gjennomføres som intervalltrening, etter 4×4 modellen.

4-8 deltakere i en gruppe med instruktør.

Treningen foregår på tredemølle eller sykkel over en

8 ukers periode med 2 treninger i uken.

Test av utholdenhet før og etter treningsperioden

Hvem er denne treningen for:

Intervalltrening er gjennomført med ulike pasientgrupper helt uten problemer og med god resultater.

Treningen fungerer for alle, gammel eller ung, dårlig eller god form, sykdomsplaget eller frisk. Den tilpasses hver enkeltes nivå. Alt man trenger er å kunne gå eller sykle.

Hva er treningen godt for:

-Forbedrer den fysiske formen. I form av økt maksimalt oksygenopptak.

-Bedre restitusjon

-Reduserer risiko for hjerte-karsykdom.

-Forbedret sykdomstilstand

Er du interessert?

For mer informasjon/påmelding ta kontakt på

post@tfi.no, tlf 73 80 99 99 eller Eirik Strand tlf 93 67 66 00

Ny atrosegruppe

Aktiv med artrose – AktivA

AktivA er et tilbud for deg som har artrose i hofter eller knær. AktivA består av et introduksjonskurs og veiledet trening to ganger i uken over en seks ukers periode.

Neste informasjonsmøte blir onsdag 15.08.2018 Uke 21 kl 14:30 – 16:00

Første gruppetrening blir tirsdag 21.08.2018 Uke 22 kl 14:30 – 15:30

Gruppen ledes av Fysioterapeut Bjørg Vada og Manuellterapeut Adam Saso. For mer informasjon om AktivA se her. Kontakt oss for mer informasjon og påmelding. Pris AktivA deltagelse kroner 890,-

Dette inkluderer:

  • Introduksjonskurs
  • Mulighet for egentrening en gang i uken på instituttet.
  • Individuelt tilpasset treningsprogram i gruppeperioden og ved avslutning av gruppen.

I tillegg betaler man ordinær gruppetakst for deltagelse i treningsgruppe, kroner 97,- per gang. Dette inngår i Frikort 2.

Laken

Fra og med 2018 må alle før behandling kjøpe laken her. Dette av hygieniske årsaker. Det vil ikke være mulighet for å ta med eget laken.

Lakenet kjøpes i resepsjonen og koster kr 100,- Dette oppbevares på instituttet til behandlingen avsluttes.

Diagnoselisten fjernes fra januar 2017

I budsjettforliket om statsbudsjettet ble det bestemt å avvikle diagnoselisten fra januar 2017. Dette betyr at pasienter som tidligere har fått fri behandling hos fysio- og manuellterapeut ikke får dette lenger. Alle, uansett diagnose, må nå betale egenandel.

Egenandelstak 2 er satt til kr 1990,-

Yrkesskadde og barn under 16 år har forsatt fri behandling.

AktivA; Artrose i hofte eller kne?

Aktiv med artrose – AktivA

AktivA er et tilbud for deg som har artrose i hofter eller knær. AktivA består av et introduksjonskurs og veiledet trening over en seks ukers periode.

Neste informasjonsmøte blir mandag 27.03.2017 Uke 13

Første gruppetrening blir tirsdag 04.03.2017 Uke 14

Gruppen ledes av Fysioterapeut Bjørg Vada og Manuellterapeut Adam Saso. For mer informasjon om AktivA se her. Kontakt oss for mer informasjon og påmelding. Pris AktivA deltagelse kroner 890,-

Dette inkluderer:

  • Introduksjonskurs
  • Mulighet for egentrening en gang i uken på instituttet.
  • Individuelt tilpasset treningsprogram i gruppeperioden og ved avslutning av gruppen.

I tillegg betaler man ordinær gruppetakst for deltagelse i treningsgruppe, kroner 97,- per gang. Dette inngår i Frikort 2.

Osteopat på permisjon

Vår osteopat tar et års permisjon gjeldende fra august 2014. Vi kan derfor ikke tilby denne behandlingsformen nå.

Ingen grunn til skråsikkerhet om privat helse

Politikerne kan framstille privatisering som en vidunderkur eller et giftbeger for norske sykehus. Men forskningen gir ikke støtte til noen av påstandene.

 

 

Politikere kan virke sikre i sin sak: Høyre og Fremskrittspartiet kan argumentere hardt for at privatisering av helsetjenester i Norge vil effektivisere helsesektoren og redusere eller fjerne køene.

Representanter for Sosialistisk Venstreparti eller Arbeiderpartiet kan på sin side hevde at privatisering vil gi et dårligere og dyrere helsevesen med utbrente helsearbeidere. Forskerne er imidlertid langt mindre skråsikre på hva som er den beste løsningen.

Sprikende resultater

For det første har vi begrenset med forskningsresultater. Det er gjort få undersøkelser i Norge fordi vi har få private sykehus. Erfaringer fra andre land kan si oss noe, men systemene er ofte ulike og det er svært dyrt og komplisert å lage gode internasjonale sammenligninger.

For det andre spriker resultatene.

– Noen studier viser at privatisering gir mer effektivitet, andre viser mindre. Hovedkonklusjonen er at det ikke er funnet noen generell sammenheng mellom effektivitet og typen eierskap, sier professor Jon Magnussen ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU. Det handler antageligvis mer om hvordan du organiserer det hele, om hvilke betingelser de private aktørene opererer under.

Professor Terje P. Hagen ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved universitetet i Oslo har nylig gjort en analyse av private kommersielle sykehus i Norge. Han mener vi allerede har organisert oss temmelig bra.

Presser prisene

– Det vi ser, er at de kommersielle sykehusene spesialiserer seg på enklere lidelser, som slitasjeskader i knær, hofter eller andre ledd, sier Hagen.

I det norske systemet betyr dette at helseforetakene har kunnet spare betydelig på å kjøpe tjenester hos de private. Her i landet legges nemlig oppgavene ut på anbud, og det har presset ned kostnadene for noen behandlingstyper.

Hagen mener land vi kan sammenligne oss med – som Danmark og England – kan lære av vårt system.

Eierne tjener godt

– Disse landene har hatt en framvekst av private sykehus, men de har valgt å betale like mye for tjenestene hos de private som i de offentlige sykehusene. Dermed sparer ikke det offentlige på privatiseringa. Når de private sykehusene klarer å gjøre jobben til en billigere penge, er det eierne som sitter igjen med stor fortjeneste.

– Vanligvis anbefaler man ikke anbudskonkurranser innen helsetjenester fordi det lett går ut over kvaliteten. Men man kan bruke det mer når det gjelder for eksempel enkle kirurgiske inngrep der det er lett å holde kvaliteten høy, sier Hagen.

Den gode erfaringa med private sykehus i Norge betyr imidlertid ikke at vi får mer for pengene jo mer vi privatiserer.

 

Velger enkle tjenester

Spørsmålet er hvordan de private aktørene klarer å levere tjenestene billigere enn det offentlige.

Hagen mener det i stor grad handler om at de private sykehusene kan velge å spesialisere seg på lønnsomme pasienter, som nettopp pasientene som trenger relativt enkle inngrep som det er lett å strømlinjeforme og gjøre på en effektiv måte.

– Disse sykehusene har ingen akuttberedskap. De ansatte har arbeidstid fra åtte til fire og ofte er all aktivitet hundre prosent planlagt, sier professoren.

Slik er det ikke på offentlige sykehus. De må ha dyr døgnbemanning og akuttberedskap, de har et ansvar for utdanning og forskning, og må forholde seg til at det til en hver tid kan komme inn akuttpasienter som forsinker planlagt pasientbehandling.

Politisk valg

Alt tatt i betraktning kan et større frislipp av private aktører og få begrensninger på finansieringa kanskje gi et bedre tilbud om enkle inngrep. Men når Norge bruker flere midler på private tjenester, blir det mindre igjen til de offentlige sykehusene. Det kan igjen føre til et svakere tilbud på områder som akuttberedskap og behandling av ulønnsomme pasienter med kroniske eller mer diffuse plager.

Ut ifra forskningen er det altså vanskelig å gi et svar på hvilken løsning som er best.

– Man må spørre: Best når det gjelder hva? Sier Magnusson.

– Det finnes mange virkemidler man kan benytte, og generelt sett vil noen virke godt på noen områder men mindre godt på andre.

– Da blir det til sjuende og sist et politisk valg om hva som er viktigst.

 

Referanser:

Terje P. Hagen, Pasientrettigheter og bruk av private kommersielle sykehus, Universitetet i Oslo, 2013

1 av 5 nordmenn på trygd: – Bivirkninger av sykmelding er skumle

Professor Arnstein Mykletun går kraftig ut mot sykmelding som behandlingsform. – Sykmelding kan være vanedannende, og kan føre til at terskelen for å komme tilbake i arbeid over tid blir høy, sier han.

Cecilie Langum Becker

Publisert i Dagens Næringsliv: 27.05.2013 – 18:07 Oppdatert: 27.05.2013 – 18:26

————-

Tilsammen er rundt 20 prosent av den norske befolkningen i arbeidsfør alder på en eller annen form for trygd.

Ifjor gikk 657.000 årsverk tap på grunn av dårlig helse og arbeidsløshet, viser tall fra Nav. Den aller største andelen skyldes dårlig helse.

For mange av dem som ender opp som varig uføretrygdet, starter prosessen med sykmelding. Er man borte fra jobben i mer enn et halvt år er det omtrent 50 prosent sannsynlighet for at man aldri kommer tilbake til arbeidslivet, ifølge Nav.

 

Aktivitet mer helsebringende enn passivitet
I mange av sykmeldingstilfellene gjør man bare vondt verre for pasienten, mener professor Arnstein Mykletun ved Nasjonalt folkehelseinstitutt:

– For de fleste lidelser og tilstander er aktivitet mer helsebringende enn passivitet. Vi bør se på sykmelding som en behandling, som må brukes med varsomhet og etter en vurdering av virkninger og bivirkninger. Sykmelding er relevant som behandling dersom man blir mer frisk av hvile og passivitet enn aktivitet, sier Mykletun.

– Men bivirkninger av sykmelding er skumle. Sykmelding kan være vanedannende, spesielt ved angstlidelser, og kan føre til at terskelen for å komme tilbake i arbeid over tid blir høy. Man blir også mindre attraktiv på arbeidsmarkedet.

Mykletuns uttalelser er dermed sammenfallende med Nav-sjef Joakim Lystads uttalelser til NRK for noen uker siden.

– Sykmelding er å anse som vanedannende medisin, sa Lystad.

 

Uenig i at syke skal være sykmeldt
Fire av ti sykmeldes for plager som ikke kan forklares medisinsk, men med «trøtthet og slapphet».

– I Norge har vi en tendens til å medikalisere debatten. Jeg legger stadig merke til at sentrale politikere mener at mennesker som er syke skal være sykmeldt. Jeg kunne ikke vært mer uenig, sier Mykletun.

Han peker på at fleste av oss er syke i diagnostisk forstand:

– Tar man på alvor at syke mennesker skal være sykmeldt må sykefraværet økes kraftig. De fleste er jo ikke vanligvis 100 prosent friske i diagnostisk forstand, de fleste har en eller annen form for symptomer eller plager i løpet av en måned, sier Mykletun, og fortsetter:

– Spørsmålet bør heller være hvor terskelen skal gå for sykmelding, samt når sykmelding er hensiktsmessig. Er det uten videre gitt at angstlidelser skal være den vanligste psykiske lidelsen uføretrygd innvilges for i 30-årene, når flertallet av mennesker med angstlidelser faktisk er i jobb uten sykmelding, spør han.

 

Den norske debatten er avlyst

Han mener det er påfallende at Norge på den ene siden har et mye høyere nivå av sykefravær enn land vi sammenligner oss med, og også fleste på uføretrygd – samtidig som at den norske folkehelsen er god og i bedring.

– Debatten følger i mange land to spor. Det ene er attraksjonsparadigmet, som legger til grunn at mennesker er rasjonelle og handlende aktører, og at velferdsordningene må beskyttes mot overforbruk. Tilhengere av attraksjonsparadigmet frykter at folk bevilger seg fri med lønn under dekke av at de er syke, eller at terskelen for sådan blir for liberal. Den andre er utstøtningsparadigmet, som legger til grunn at mennesket kan bli ofre for ufrivillige utstøtningsfaktorer, og at arbeidstakerne derfor må beskyttes mot for eksempel arbeidsmiljøutfordringer. Tilhengere frykter brutalisering av arbeidsmiljøet eller arbeidsmarkedet, sier han.

– Begge perspektivene har noe for seg, og debatten er fruktbar. Men debatten er i Norge avlyst og medikalisert, og har avlyst hele den fruktbare debatten om hva som ligger mellom disse to perspektivene. Det er akkurat som om at vi i Norge tror at sykefraværsnivået gjenspeiler sykdomsbyrden i samfunnet. Medikaliseringsporet er en avsporing. Vi er alt for opptatt av diagnoser, behandling og hvile når det gjelder sykmelding.

Ikke kortisoninjeksjon mot tennisalbue

S Høye
Tidsskrift for den Norske legeforening

Kortisoninjeksjoner ved tennisalbue har dårlig langtidseffekt.

 

Kortisoninjeksjon mot tennisalbue – lateral epikondylitt – gir ofte residiv, og positiv langtidseffekt er ikke dokumentert. En australsk forskergruppe har nylig undersøkt langtidseffekten av kortisoninjeksjon og fysioterapi i kombinasjon (1). 165 pasienter ble randomisert i fire grupper. De fikk behandling med kortisoninjeksjon med eller uten fysioterapi eller placeboinjeksjon med eller uten fysioterapi.

Færre i kortisongruppen fikk stor eller fullstendig forbedring etter ett år enn i placebogruppen (83 % mot 96 %, p = 0,01), og de hadde langt oftere tilbakefall av tilstanden (54 % mot 12 %, p < 0,001). Tillegg av fysioterapi ga ingen endring i tilbakefallsrate eller plager etter ett år.

– Denne studien bekrefter at behandling av tendinopati med kortisoninjeksjoner er et tveegget sverd, sier professor Jan Magnus Bjordal i Forskergruppe i fysioterapi ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen.

– Som i tidligere metaanalyser rapporteres en positiv kortidseffekt – etter én måned er det sju ganger større sjanse for bedring med kortisoninjeksjon. Men studien viser også at kortisoninjeksjoner gir en signifikant negativ utvikling og flere tilbakefall enn placeboinjeksjon etter et halvt år og ett år, sier han.

– Et nytt moment er at studien viser at fysioterapi ikke har langtidseffekt hvis gitt den første måneden etter kortisoninjeksjon, mens individuelt tilpasset fysioterapi uten kortisoninjeksjon ga fire ganger større sjanse for forbedring etter en måned og en suksessrate på 89 % etter et halvt år. Behandling av lateral epikondylitt bør derfor innbefatte en oppfordring til pasienten om tålmodighet, kombinert med tilpasset belastning og fysioterapi, sier Bjordal.

 

Litteratur
1. Coombes BK, Bisset L, Brooks P et al. Effect of corticosteroid injection, physiotherapy, or both on clinical outcomes in patients with unilateral lateral epicondylalgia: a randomized controlled trial. JAMA 2013; 309: 461 – 9. [PubMed] [CrossRef